Hva jeg spiste på ett år: (og relaterte tanker)

Mat har alltid vært en integrert del av Stanley Tuccis liv: fra

suppe servert i skyggen av Pantheon, til

saus kokt mellom prøver og kostymeprøver, til hjemmelaget pizza spist med barna før leggetid.

Nå, i

dokumenterer Tucci tolv måneder med spising – på restauranter, i kjøkken, på filmsett, på presseturer, hjemme og i utlandet, med venner, med familie, med fremmede, og av og til helt alene.

Fra det munnvannsfremkallende minneverdige til det trøstende hjemlige og til det irriterende uspiselige, er måltidene som er minnesmerket i denne dagboken et prisme for ham til å reflektere over hvordan livet hans, og familien hans, stadig er i utvikling. Gjennom mat markerer – og sørger – han over tidens gang, tapet av kjære, og stålsetter seg for det som kommer.

Enten det er

spist sammen med medskuespillere og tilberedt av syngende karmelittnonner, biffer grillet på en sammenkomst med venner, eller kjøttboller laget av moren og sønnen hans og delt rundt bordet med tre generasjoner av familien, gir disse måltidene form og emosjonell rikdom til dagene hans.

er en morsom, gripende, inderlig og dypt tilfredsstillende servering av minner og måltider, og en uimotståelig feiring av den dype rollen mat spiller i familie, vennskap og hverdagsliv.